Dyrking av grønnsaker får Atle til å glemme dystonien
Etter at Atle fikk dystoni, måtte han trappe ned med fotografering som var hans store hobby. Men han fant ny glede i grønnsakdyrking.
På lokallagsmøtet som Bergen og omland lokallag arrangerte 1. september, fortalte Atle om hvor givende han synes det er å drive med grønnsaker. Så givende at han av og til kan «glemme» dystonien.
Lokallagsleder Haldis Misund i Bergen og omland lokallag har sendt oss dette referatet fra lokallagsmøtet:
– Nå i disse coronatider så er jeg glad for at vi fikk til et lokallagsmøte. Vi var åtte personer som deltok. Og med alle smittevernsregler ivaretatt så fikk vi en fin kveld.
Temaet denne kvelden var 18 strategier for å leve godt med dystoni og hva ønsker vi å bruke midlene fra grasrotandelen til? Vi snakket en del om fysioterapi og hvordan fysioterapi kan påvirke hverdagen for oss med dystoni. Og viktigheten av at fysioterapauten faktisk vet hvordan en skal behandle oss som har dystoni.
Vi snakket og om hvordan dystonien har endret hverdagen vår når det gjelder jobb, hobbyer og det sosiale livet ellers og det økonomiske. Atle fortalte at hans store hobby var fotografering, men etter at han fikk dystoni så måtte han bli mindre aktiv på det området og startet i stedet for med å dyrke grønnsaker. Han synes det å dyrke grønnsaker er så givende å holde på med at han av og til kan «glemme» dystonien. Det var veldig inspirerende å høre hvor engasjert han var når han snakket om dette og engasjementet smittet over på oss andre… Jeg vil nevne at jeg har fått tillatelse av han til å bruke litt av hans historie i referatet. Dette er et eksempel på hvordan en kan endre livet sitt til noe bra selv om en har måtte gitt avkall på mye. Det er det som går igjen hos de fleste, å prøve å ha et så normalt liv som mulig.
Vi delte også erfaringer når det gjaldt det sosiale livet. Hvor viktig det er for oss å finne balansen mellom det sosiale og hvile. Det kom mange gode tips om hvordan en tilrettelegger for hvordan en skal klare å være sosial når en ønsker det. Det er varierende hvordan hver enkelt finner sin måte, men det som går igjen hos de fleste er rikelig med hvile både i forkant og etterkant.