Strategier ved fysioterapibehandling av dystoni

Ved fysioterapibehandling av dystoni er det ønskelig å:

• Starte de enkleste stillingene
• Trene motorisk og postural kontroll
• Dempe muskeltonusen
• Skape en balanse mellom agonister og antagonister
• Bevegelser uten overaktivitet i de dystoniske musklene
• Behandling av stabil eller ustabil dystoni
• Skape avslapning i kroppsholdning
• Skape avslapning i bevegelse
• Opprettholde og/eller forbedre mobiliteten
• Redusere smerte
• Stimulere til flytende bevegelse gjennom øvelser med hånd og øyekoordinasjon, samt lett motstand i guidede øvelser
• Hjelpe pasienten til å holde hodet i midtstilling. Dette kan oppnås med for eksempel rytmiske og avspennende bevegelser
• Trene i midtstilling med bruk av Torticollistrainer. For mer informasjon om Torticollistrainer, se her.
• Oppnå flytende pust , samt avslappende kjeve og tunge ved dystoni i nakken
• Skape lett manuell traksjon liggende eller sittende
• Bevisstgjøre adferden i hverdagen som forverrer dystoni en
• Instruere i hjemme øvelser og strategier for hverdagen

Den internasjonalt anerkjente fysioterapeuten Jean Pierre Bleton ved Hospital Sainte Anne i Paris, Frankrike, har utarbeidet et øvelseshefte for nakkedystoni. Øvelsene finn du her.

Kontraindikasjoner ved behandling av dystoni

For å gi pasientene med dystoni et best mulig behandlingstilbud, er det viktig å vite hva man IKKE skal gjøre. Feil behandling kan trigge de dystoniske musklene og samtidig redusere effekten av blant annet botuliniumtoksin behandlingen.

Listen nedenfor er ment som veiledende. Dystonipasienter er alle forskjellige og reagerer ulikt på behandlingstiltakene som er listet opp.

Kontraindiaksjoner ved fysioterapibehandling av dystoni:

• Massasje over dystoniske muskulatur.
  Massasje kan trigge dystonien på grunn av den økte muskeltonusen. Massasje på den sekundære muskulaturen derimot (nærliggende muskulatur) kan oppleves som avspennende
• Manipulasjoner i nakken ved nakkedystonier
• TENS (Transkutan Elektrisk Muskel Stimulering; en type elektroterapi som brukes for å lindre smerter).
  Bruk av TENS kan trigge dystonien ved å tilføre aktiv stimulering i muskelatur som har forøket tonus
• Halskrage/støttekrage.
  Mange opplever det som behagelig å bruke støttekrave for å støtte nakken. Ved ufrivillige bevegelser og økt tonus i muskuaturen, kan nakkekrave gi uheldig motstand i nakken
• Styrketrening med vekter av dystonisk muskulatur.
  Det er viktig å trene den dystoniske muskulaturen, men det er uheldig med spesifikk styrketrenig med vekter av dystonisk muskulatur. Styrketrening av den sekundære muskulaturen derimot, vil være hensiktsmessig så lenge den dystoniske muskulaturen ikke trigges.
  Anbefaler å lese artikkelen «Dystonia and weight-training». Artikkelen er på engelsk.

Bleton sine behandlingsprinsipper

Den internasjonalt anerkjente fysioterapeuten Jean Pierre Bleton har skrevet mange artikler, gjennomført studier og forskning om behandling av dystoni.

Bleton sine prinsipper handler om å oppnå:

• Normal kroppsholdning
  Ved dystoni i nakken blir hodet dratt i en eller flere retninger som er unormal i forhold til optimal kroppsholdning. Målet med behandling og trening ved dystoni i nakken, er å oppnå normal kroppsholdning. Dette oppnår man ved å kontrollere muskelstyrken.
• Behandle en feilstilling om gangen
  Hvis pasienten har både tilting av hodet ned mot skulderen til den ene siden, samt vridning/rotasjon til samme, eller motsatt side, må man ta et valg av hvilke feilstilling som er mest hensiktsmessig å komme seg ut av. Det er altså viktig å behandle en feilstilling om gangen.
• Flyende bevegelsesmønster – aktiv bruk av øynene
  Bleton sitt motto er «don`t turn the neck, turn the face». Ved å bruke øynene aktivt i bevegelsen, stimulereres pasienten til optimal kroppsholdning. Ved å følger blikket på fysioterapeutens eller sine egne fingre, jobber man seg ut av feilstillingen for å komme over i midtstilling. Dersom man har en vridning og rotasjon til høyre, vil øvelsene stimulere til bevegelse i motsatt retning, altså mot venstre.
  For oppnå et mer avspent og flytende bevegelsesmønster i nakken, er det øynene og dermed ansiktet som styrer selve bevegelsen. Hvis man derimot fokuserer på å bevege den dystoniske nakken som er preget av feilstilling og som ofte oppleves som stram og smertefull, vil bevegelsesmønsteret bli stivt og hakkete.
• Sensorisk stimuli
  I tillegg til å bruke øynene, kan terapeuten stimulere med myk berøring i ansiktet eller hodet. Dette gir sensorisk stimuli.
• Dosering av øvelser
  En av utfordringene med fysioterapibehandling ved dystoni, er å dosere øvelsene slik at den dystoniske muskulaturen ikke trigges. Muskulaturen rundt de dystoniske musklene er ofte strammere enn normalt. Det er derfor viktig å kunne skille mellom hva som er dystonisk muskulatur og hva som er såkalt sekundær muskulatur.
• Aktive øvelser for den dystoniske muskulaturen
  Det er viktig at øvelsene ikke har for stor vanskelihetsgrad, slik at de øvelsene kan utføres på egen hånd hjemme eller på jobb, i tillegg til regelmessig oppfølgning hos fysioterapeut. Gjentakende repetisjoner daglig, er avgjørende for et godt resultat.