Fysioterapi

Lav aerob intensitet med fokus på bedre kroppsholdning, styrke og stabilitetstrening av nærliggende muskler, samt bevegelighet og tøyning, er viktige elementer i treningen/fysioterapi behandlingen. Med fokus på pust under treningen, kan man oppnå avspenning, samt effektivisere treningen. Ulike tøyningsteknikker er også svært viktig for å unngå forkortelse av muskulatur.

Fysioterapi ved dystoni
Kilde:»Dystoni en bevegelsesforstyrrelse» utgitt av Norsk Dystoniforening 2009, Medisinsk kvalitetssikret av Dr. Prof. Emilia Kerty. 

Ved dystoni vil en bruke friske muskler til å kontrollere de ufrivillige bevegelsene og kompensere for nedsatt funksjon i de angrepne musklene. Konsekvensene kan bli vonde, slitne muskler og tiltagende dårlig funksjonsevne. Fysioterapi er rettet mot å avlære uhensiktsmessige kompensasjoner, forebygge spenninger i ikke angrepne muskler og styrke kroppens stabiliserende mekanismer. Det arbeides med avspenning, bevisstgjøring, trening av stabilitet, styrking og trening av bestemte muskler. Det er ikke anbefalt å manipulere dystone muskler direkte. Pasienter med dystoni vil ha ulik toleranse for fysioterapi og egenaktivitet. Behandlingen må derfor legges opp individuelt. Egentrening bør skje i samarbeid med fysioterapeut og bør unngås når en plages av sterke smerter eller spasmer. Når der føles at bedring er på gang, kan en begynne med en forsiktig form for trening sammen med sin fysioterapeut. Øvelser i vann har vist å redusere smerte og øke bevegelighet og balanse hos pasienter med cervical dystoni. Det gis rett til refusjon av utgifter ved fysioterapi.

Fysioterapi behandling ved dystoni
Utdrag fra «Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved dystoni». Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. 

Fysioterapi ved dystoni strekker seg gjerne over flere år. Hvor ofte behandling skal gjennomføres vil være individuelt, men 1–2 ganger pr.uke må påregnes. 

Avspenning, basal pust
Pusten er i seg selv ikke et fokus for pasienten, men et tegn til terapeuten om pasienten er mottakelig for hensiktsmessig aktivitet.

Smertelindring.
Pasientens smerte påvirker avspenning og pust og må ivaretas. Varsom bløtvevsbehandling i kombinasjon av passiv bevegelighet kan ha en effekt, men pasientens reaksjon er styrende. 

Stabilitets trening.
Kontakt med bekkenbunn, transversus abdominis og multifidene som utgangspunkt  for hoftebevegelser. Det er kontakten med de stabiliserende strukturene som er treningsperspektivet i denne fasen. Progrediere til mer krevende øvelser for truncal stabilitet etter hvert som pasienten har forutsetning for det.

Selektiv styrketrening
Selektiv styrketrening av korrigerende muskulatur i nakke og hals, i kombinasjon med avspenning av dyston muskulatur. Bruke proprioseptive teknikker. Arbeide med å gjenopprette en balanse i nakke og skuldre, fra den stillingen pasienten er mest avslappet i. Progrediere til en stilling med mindre understøttelsesflate etter som pasienten får større toleranse. I arbeidet med nakkens bevegelsesutslag, styrke og avspenning benytter en de tiltak som pasienten til en hver tid tolererer: Passiv bevegelse, ledet aktiv bevegelse, aktiv bevegelse i korrigerende retning. Målet er at pasienten selv skal kunne bevege gjennom den dystone aktiviteten og gjenvinne mest mulig bevegelighet med minst mulig kompensasjon. Forutsetningen for fri bevegelse og fri pust er fravær av smerte.

Bevisstgjøring av hvor pasienten er i rommet. Bevisstgjøring i forhold til god bakkekontakt i liggende, sittende og stående stilling og ved gange.

Tøyning
Affisert muskulatur må tøyes for å oppnå mest mulig normal lengde, dette må gjøres rolig. Videre må det jobbes med spenningsdempende teknikker for å dempe muskulaturens økte spenning. Det er viktig at muskulatur får bestemme tempo på spenningsdemping, hvis ikke vil en oppnå reflekskontraksjon. Elektroterapi behandling er utprøvd, men en har ikke oppnådd fullgode resultater så langt. Terapi Master/Red Cord er et viktig hjelpemiddel og treningsapparat for denne diagnosetypen.

Varme
Bruk av varme kan i enkelte tilfeller være til stor hjelp. Varmtvannstrening er et godt medie, men enkelte reagerer negativt når de skal opp av det varme vannet. Temperaturforskjellen kan føre til kortvarig økt muskulær spenning, som igjen kan være ubehagelig.

«Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling for dystoni. Anbefalinger fra Nasjonal Kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser» kan du lese i sin helhet her.

Trygderettigheter – fysikalskbehandling
Folketrygdloven  § 5-8, utgifter til fysikalsk behandling ved dystoni / torticollis.

Vi minner om rettigheter i forbindelse med utgifter til fysikalsk behandling. I brev fra Rikstrygdeverket av 25.5.2001 bekreftes følgende:
”Rikstrygdeverket finner å kunne legge til grunn at dystonier som skyldes organisk sykdom eller skade i sentralnervesystemet og som medfører spastiske pareser, omfattes av punkt 1.k) under Nevrologi i sykdomslisten i forskriften § 4.”

Brevet i sin helhet kan du hente her og ta med til din fastlege.

Vi gjør oppmerksom på at det i 2017, vil komme nye regler vedr. diagnoselisten, som i dag har rett til fri fysikalsk behandling.